Som nevnt tidligere, var ikke dyrevern det foreningen egentlig drev mest med de første årene, men litt fikk de jo klemt inn. Allerede i oppstartsåret 1949 investerte foreningen i en klovbeskjæringsboks for utlån. Jeg innrømmer at jeg ikke har all verdens greie på tradisjoner rundt beskjæring av klover her i landet, men jeg får inntrykk av at det var en utfordring å få enkelte bønder til å ta klovstell på alvor, ref. avisutklippet fra 1951 under.
I oppstartsåret begynte også den langvarige tradisjonen med å kjøpe inn fuglenek, og sette dem ut i byens parker. Småfugler var i det hele tatt en av de viktigste sakene foreningen hadde, og de engasjerte seg senere bl.a. i å få opprettet et fuglereservat ved Vansjø, men uten hell. I 1950 var det dog fuglekasser i parkene som sto på programmet:
Selv om biler var på vei til å bli mer populære, så var faktisk hester fortsatt en del brukt som transportmidler, og det bar selvfølgelig bybildet preg av. Hestene måtte jo ha drikkevann, så det sto kar lagelig plassert rundt i byen. Disse var dessverre fristende å leke i for barna, og det irriterte foreningen, som gikk ut i avisen for å få slutt på plaskingen fra tobeinte:
Sist, men ikke minst, fikk hunder en del oppmerksomhet. Spesielt hunder bundet i korte kjettinger utendørs over lang tid, ble slått hardt ned på, og foreningens første formann, fru Ingrid Johansen, hadde en kompromissløs holdning til slik behandling av hund, viser hennes innlegg:
-Lene Steiro