I 1959 fikk foreningen øynene opp for en av historiens største skamplett hva behandling av dyr angår, nemlig forsøk med levende dyr, eller viviseksjon, som det heter på fagspråket. Foreningens sekretær Maggen Hermansen var i harnisk over de hun fikk vite, og uttrykte seg meget tydelig i protokollen: «Massevis av disse forsøk er helt unødvendige,…
Det skulle gå noen år før hjemløse katter, eller villkatter, som de ble kalt den gangen, kom på radaren. I 1954 kom de første rapportene om villkatter på Fuglevik, og foreningen assisterte Dyrevernnemda med å fange inn og avlive katter. Publikum klaget til foreningen, og mente det var dens ansvar å bli kvitt de plagsomme…
Den internasjonale Dyrenes dag ble, etter sigende, startet i Tyskland i 1925, og ble etter hvert fastsatt til 4. oktober. I foreningens andre år, ble denne dagen markert i Moss, selv om de valgte å feire en måned for tidlig. Grunnen for at dagen dette året, og senere, ble markert tidligere enn 4. oktober, nevnes…
Som nevnt tidligere, var ikke dyrevern det foreningen egentlig drev mest med de første årene, men litt fikk de jo klemt inn. Allerede i oppstartsåret 1949 investerte foreningen i en klovbeskjæringsboks for utlån. Jeg innrømmer at jeg ikke har all verdens greie på tradisjoner rundt beskjæring av klover her i landet, men jeg får inntrykk…
De første tiårene at foreningens eksistens var nok sosialt samvær det aller viktigste. Det er ikke mye dyrevern å finne i de gamle protokollene, men det fortelles om mange møter med foredrag og annen underholdning, som diktlesing og allsang. Lotterier av ymse slag var alltid på programmet, enten det nå var enkle styremøter, eller store…
Hei hei, og velkommen til en ny spalte her i bloggen vår. Jeg, foreningens sprellende ferske sekretær Lene Steiro, har siden jul jobbet med å gå gjennom foreningens gamle protokoller, og andre ting fra vår historie som kan fortelle oss hva våre forgjengere holdt på med. Etter hvert vil foreningens historie bli skrevet i sin…