I 1959 fikk foreningen øynene opp for en av historiens største skamplett hva behandling av dyr angår, nemlig forsøk med levende dyr, eller viviseksjon, som det heter på fagspråket. Foreningens sekretær Maggen Hermansen var i harnisk over de hun fikk vite, og uttrykte seg meget tydelig i protokollen:
«Massevis av disse forsøk er helt unødvendige, fremkommet i perverse hjerner, for å fremme sine egne sadistiske lyster.»
Klarere kan det vel egentlig ikke sies.
Foreningen startet så et samarbeid med Det Nordiske Samfund til Bekjempelse av Smertevoldende Dyreforsøk, og holdt i den anledning et åpent møte i Tivoli. Avisen rapporterte fra møtet:
Klikk for større versjon
Akkurat hva som kom ut av dette samarbeidet, og hva foreningen faktisk bidro med, forteller dessverre ikke protokollene så mye om.
-Lene Steiro